Lützows minnekapell

*Interiørbilde fra minnekapellet. Foto: Olav Brennesvik, Råde Fotoklubb*

I minnekapellet hviler noen av Tomb herregårds tidligere eiere. Mest kjente er generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow. Han var født i Tyskland og gjorde karriere i den dansk-norske hæren. Lützow tjenestegjorde i flere land før han kom til Norge og ble utnevnt til øverstkommanderende i krigen mot Carl XII. Han døde i 1729. Praktsarkofagen Lützow ligger i er kledd med kobber og har en helt unik utsmykning. Sarkofagen er enestående i sitt slag med sine symbolske ornamenter og figurer.

Levningene etter de øvrige gravlagte er plassert i murveggene. Deler av kistene fra 1700-tallet er restaurert og plassert langs veggene, mens kistene fra 1800-tallet ikke er bevart.

Gravlagt her er også Mathias Otto Leth Sommerhielm som var Norges andre statsminister fram til sin død i 1827. Siste gravlagte er Christine Marie Lewenhaupt Sommerhielm som døde i 1845.

Herregårdsfolket

Den tyske adelsmannen generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow (1654 – 1729) ble født i Mecklenburg i Tyskland og gjorde karriere i den dansk-norske hæren under kong Kristian V.

Lützow tjenestegjorde i flere land før han kom til Norge, og ble utnevnt til øverstkommanderende i krigen mot Carl XII. I 1700 giftet han seg med Margrethe Cathrine von Tritzschler (1687 – 1702), og ble på denne måten eier av Tomb. I 1723 kjøpte generalløytnanten Råde kirke av kongen, og fikk i 1725 bygd til et gravkammer. Von Lützow døde i 1729, og ble gravlagt i sitt nybygde gravkammer.

I mer enn hundre år, fra 1725 til 1845, ble gravkammeret benyttet som gravsted for herrefolket på Tomb.

Gravkammeret ved Råde kirke ble gjort om til sakristi i 1960. Bygging av nytt minnekapell på Tomb, som en kopi av det gamle gravkapellet i Råde kirke, ble realisert i 1984, og ble finansiert med midler fra et legat opprettet av Sommerhielm-familien.

Oversikt over de gravlagte i minnekapellet

Fra familien von Lützow er følgende personer gravlagt i minnekapellet:

Barthold Heinrich von Lützow, død 1729. Hans praktsarkofag er plassert midt i lokalet.

Levningene etter de øvrige gravlagte er plassert i murveggene. Deler av kistene fra 1700-tallet er restaurert og plassert langs veggene, mens kistene fra 1800-tallet ikke er bevart.

Første sønnen: Hans Ernst von Lützow (1702 – 1761) har kun en navneplate i kapellet.

Bartholds andre kone, Anna Margrethe von Lützow (1681-1768), født Brockenhuus.

Barna til Anna Margrethe og Barthold:

Catharina Elisabeth von Lützow (1711-1797).

Hun ble sittende som ugift eier av Tomb herregård fram til 1797.

Jasper von Lützow (1712-1795).

Barthold Henrik von Lützow (1717-1791).

Familien Sommerhielm overtok Tomb herregård etter von Lützow familien, og fra denne familien ligger følgende gravlagt i kapellet:

Mathias Otto Leth Sommerhielm (1764-1827) ble eier i 1797.

Hans mor var kusine med jomfru Catharina Elisabeth von Lützow, og Mathias bidro derfor også med hjelp til driften før han overtok.

Sommerhielm hadde mange politiske verv, og var Norges statsminister i Stockholm, og hadde denne funksjonen fra 1822 fram til han døde i 1827.

Sommerhielm var gift tre ganger. Alle ektefellene er gravlagt i Lützows minnekapell.

Frederica Dorothea Sehestedt (1764-1797).

Henriette Hermine Fuglberg (1778 -1819). Statue til minne om henne står fortsatt i parken på Tomb.

Grevinne Christine Maria Lewenhaupt (1790 -1845). Hun var fra Alingsås i Sverige. Dette var grevinnen som fikk opprettet et legat som ble avsluttet i 1985, da resten av midlene ble benyttet til oppføring av gravkapellet ved Tomb kirke.

*Oversiktsbilde – gravenes plassering i minnekapellet. Foto: Olav Brennesvik, Råde Fotoklubb*

Sarkofagenes opphold i Lützows gravkapell i Råde kirke

General Barthold Heinrich Lützow døde på Tomb i 1729. I tillegg til godset på Tomb eide han også Råde kirke. Her hadde han latt oppføre et eget gravkapell. I gravkapellet ble han og hans etterkommere på Tomb plassert i hver sine sarkofager fram til 1845. Da grevinne Christine Marie Lewenhaupt døde, hadde hun bestemt at gravkapellet skulle lukkes etter hennes tid. Både vindu og dører ble gjenmurt i 1845, og slik ble det stående. I nesten hundre år sto gravkapellet lukket og utilgjengelig. Først i 1939, da Råde menighet ønsket å ta i bruk rommet til sakristi, ble gravkapellet åpnet.

Åpningen av gravkapellet viste at sarkofagene hadde forfalt mye. Sarkofagen til general Lützow var nå nesten to hundre år gammel, men hadde likevel tålt oppholdet i gravkammeret best. Generalens sarkofag var kobberbeslått, i motsetning til de andre som enten var malt eller trukket med svart klede. Rommet hadde vært trangt, og sarkofagene hadde derfor blitt plassert oppå hverandre, slik at de som sto i bunnen var blitt presset sammen av vekten, og ødelagt.

Alle var enige om at sarkofagene måtte tas vare på så langt det lot seg gjøre. Sarkofagen til Lützow var enestående i sitt slag, og Riksantikvaren gikk i bresjen for restaurering.

Råde menighet ville fortsatt ha kapellet som sakristi, og i påvente av restaurering ble alle sarkofager og kister flyttet til kjelleren i Råde kapell. Kapellet var forholdsvis nytt, det ble innviet i 1934. Oppholdet i denne kjelleren forringet tilstanden til sarkofagene ytterligere, for det gikk mange år før det ble besluttet at general Lützow med familie og etterkommere skulle få et nytt gravsted.

Sarkofagene får eget minnekapell

Årene gikk, og det var først da daværende leder for menighetsrådet og rektor på Tomb jordbruksskole, Gunnar Steinsli, tok fatt i saken at det ble en løsning. Han samarbeidet blant annet med fylkesmannen og fylkeskonservatoren, og forslo å reise et nytt minnekapell ved Tomb kirke. Arkitekt Rolv Atle Bråten tegnet en tro kopi av Lützows gravkapell, og bygget ble innviet i september 1984. Midler fra et legat, opprettet av grevinne Christine Marie Lewenhaupt Sommerhielm på Tomb i 1837, finansierte bygget.

Restaureringsarbeidet

Lützows sarkofag gjennomgikk et grundig restaureringsarbeid. Først ble sarkofagen sendt til Bentzens Begravelsesbyrå i Moss der kistesnekker Klaus Klausen utførte et ypperlig snekkerarbeid ved å skifte treverket innenfor kobberkledningen. Også den lille kisten inne i sarkofagen ble fornyet. Levningene etter Lützow ligger nå i en ny innerkiste av fet furu som er beregnet å holde i flere hundre år framover.

Sarkofagens kobberplater og ornamenter ble restaurert i en egen konserveringsprosess ved Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

De øvrige sarkofagene ble gitt opp, det ble umulig å restaurere dem i sin helhet. Her valgte man å sette opp endepartiene av kistene og å mure inn levningene innenfor.

Et historisk klenodium

Generalens sarkofag dominerer i kapellet. Kisten er plassert midt i rommet, og er prydet med ornamenter og figurer. Langsidene har slektsvåpen. Kisten har Dannebrogsordenens kjede og kors, og er utstyrt med militære emblemer og effekter.

Historikeren Bernt C. Lange som deltok i restaureringen på vegne av Riksantikvaren, beskriver Lützows sarkofag som enestående i sitt slag. Han mener det ikke finnes tilsvarende i Norge, og heller ikke i Norden. I Danmark finnes et kobberstikk fra 1709 som viser en sarkofag med tilsvarende form og ornamenter. Den tilhørte generalfeltmarskalk Christian Gyldenløwe som døde i 1709, og finnes ikke lenger.

Tekst: Tone Berge

Teksten er publisert i Råde historielags årbok, Røtter i 2024