Lützows minnekapell
Her hviler noen av Tomb herregårds tidligere eiere. Mest kjente er generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow. Han var født i Tyskland og gjorde karriere i den dansk-norske hæren. Lützow tjenestegjorde i flere land før han kom til Norge og ble utnevnt til øverstkommanderende i krigen mot Carl XII. Han døde i 1729. Praktsarkofagen Lützow ligger i er kledd med kobber og har en helt unik utsmykning. Sarkofagen er enestående i sitt slag med sine symbolske ornamenter og figurer.
Levningene etter de øvrige gravlagte er plassert i murveggene. Deler av kistene fra 1700-tallet er restaurert og plassert langs veggene, mens kistene fra 1800-tallet ikke er bevart.
Gravlagt her er også Mathias Otto Leth Sommerhielm som var Norges andre statsminister fram til sin død i 1827. Siste gravlagte er Christine Marie Lewenhaupt Sommerhielm som døde i 1845.
Lützows gravkapell fra ca 1725 var opprinnelig et tilbygg til Råde kirke som Lützow kjøpte av kongen i 1723. Gravkapellet ble senere gjort om til kirkens sakristi. Bygging av dette minnekapellet, som er en kopi av gravkapellet i Råde, ble realisert i 1984 og finansiert med midler fra et legat opprettet av Sommerhielm-familien.
Oversikt over de gravlagte i kapellet
Sarkofagenes opphold i Lützows gravkapell i Råde kirke
General Barthold Heinrich Lützow døde på Tomb i 1729. I tillegg til godset på Tomb, eide han også Råde kirke. Her hadde han latt oppføre et eget gravkapell. I gravkapellet ble han og hans etterkommere på Tomb plassert i hver sine sarkofager fram til 1845. Da Christine Marie Lewenhaupt døde, hadde hun bestemt at gravkapellet skulle lukkes etter hennes tid. Både vindu og dører ble gjenmurt i 1845 og slik ble det også. I nesten hundre år sto gravkapellet lukket og utilgjengelig. Først i 1939, da Råde menighet ønsket å ta i bruk rommet til sakristi, ble gravkapellet åpnet.
Åpningen av gravkapellet viste at sarkofagene hadde hatt et stort forfall. Sarkofagen til general Lützow var nå nesten to hundre år gammel, men hadde likevel tålt oppholdet i gravkammeret best. Generalens sarkofag var kobberbeslått, i motsetning til de andre som enten var malt eller trukket med svart klede. Rommet hadde vært trangt og sarkofagene hadde derfor blitt plassert oppå hverandre, slik at de som sto i bunnen var blitt presset sammen.
Alle var enige om at sarkofagene måtte tas vare på så langt det lot seg gjøre. Sarkofagen til Lützow var enestående i sitt slag, og Riksantikvaren gikk i bresjen for restaurering.
Råde menighet vil fortsatt ha kapellet som sakristi , og i påvente av restaurering, ble alle sarkofager og kister flyttet til kjelleren i Råde kapell. Kapellet var forholdsvis nytt, og ble innviet i 1934. Oppholdet i denne kjelleren forringet tilstanden til sarkofagene ytterligere, og det gikk mange år før det ble besluttet at general Lützow skulle få et nytt gravsted.
Sarkofagene får eget minnekapell
Årene gikk, og det var først da daværende leder for menighetsrådet og rektor på Tomb jordbruksskole, Gunnar Steinsli, tok fatt i saken at det ble en løsning. Han samarbeidet blant annet med fylkesmannen og fylkeskonservatoren, og forslo å reise et nytt minnekapell ved Tomb kirke. Arkitekt Rolv Atle Bråten tegnet en tro kopi av Lützows gravkapell, og bygget ble innviet i september 1984. Midler fra et legat, opprettet av grevinne Christine Marie Lewenhaupt Sommerhielm på Tomb i 1837, finansierte bygget.
Restaureringsarbeidet
Lützows sarkofag gjennomgikk et grundig restaureringsarbeid. Først ble sarkofagen sendt til Bentzens Begravelsesbyrå i Moss der kistesnekker Klaus Klausen utførte et ypperlig snekkerarbeid ved å skifte treverket innenfor kobberkledningen. Også den lille kisten inne i sarkofagen ble fornyet. Levningene etter Lützow ligger nå i en ny innerkiste av fet furu som er beregnet å holde i flere hundre år framover.
Sarkofagens kobberplater og ornamenter ble restaurert i en egen konserveringsprosess ved Borgarsyssel museum i Sarpsborg.
De øvrige sarkofagene ble gitt opp, det ble umulig å restaurere dem i sin helhet. Her valgte man å sette opp endepartiene av kistene og å mure inn levningene innenfor.
Et historisk klenodium
Generalens sarkofag dominerer i kapellet. Kisten er plassert midt i rommet, og er prydet med ornamenter og figurer. Langsidene har slektsvåpen. Kisten har Dannebrogsordenens kjede og kors, og er utstyrt med militære emblemer og effekter.
Historikeren Bernt C. Lange som deltok i restaureringen på vegne av Riksantikvaren, beskriver Lützows sarkofag som enestående i sitt slag. Han mener det ikke finnes tilsvarende i Norge, og heller ikke i Norden. I Danmark finnes et kobberstikk fra 1709 som viser en sarkofag med tilsvarende form og ornamenter. Den tilhørte generalfeltmarskalk Christian Gyldenløwe som døde i 1709, og finnes ikke lenger.
Tekstkilde: Moss Dagblad 25. oktober 1986, v/Ole Moe.
Detaljer
General Lützows våpenskjold
Foto: Olav Brennesvik, Råde Fotoklubb